Norske nyhetsgrupper; om bruk av små bokstaver først i setninger

Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om innleggsform i norske nyhetsgrupper (no.*-hierarkiet). En av debattene som stadig vender tilbake er om innlegg hvor skribenten benytter seg av liten bokstav i begynnelsen av setninger. Dette dokumentet forklarer hvorfor noen velger å formulere seg på den måten, og hvorfor en diskusjon om dette emnet er overflødig.

En litt modifisert versjon av min posting <qywwnhda6v.fsf@sh.hit.no>:

`Liv' er et jentenavn, mens `liv' er det midtre partiet på kroppen eller betegnelsen på eksistens. `SALT' er en avtale mellom USA og det fordums Sovjet, mens `salt' er et krydder.

    
      `vil du ha litt salt mens du leser om salt-avtalen, liv?'
      `vil du ha litt salt mens du leser om SALT-avtalen, Liv?'
      `Vil du ha litt salt mens du leser om SALT-avtalen, Liv?'
      `Vil Du Ha Litt Salt Mens Du Leser Om Salt-Avtalen, Liv?'
      `VIL DU HA LITT SALT MENS DU LESER OM SALT-AVTALEN, LIV?'

Skrivemåten (1) er det ingen som er tilhenger av. Jeg har ikke registrert noen fast poster i no.*-hierarkiet som har benyttet seg av den. Men du vil oppdage at noen foretrekker å benytte seg av skrivemåten (2) for å eliminere tvetydigheten som introduseres i punkt (3); er `Vil' et egennavn eller ikke, siden det skrives med stor forbokstav?

"Men det er det da ingen som kan misforstå!" vil ofte publikummet som FAQ-en for no.*-hierarkiet er beregnet på hevde. Nei, kanskje ikke når vi leser trykt skrift, men i datasammenheng kan det være forskjell. Vi skjønner at `Vil' ikke er et egennavn av konteksten, men hvordan skal en datamaskin skjønne at `Vil' ikke er et jentenavn, så lenge `Liv' er det? Hvis jeg er interessert i å søke etter alle forekomster av jentenavnet `Liv' i en eller annen form for database, blåser jeg i alle omtaler av substantivet `liv' hvor `liv' måtte stå først i setningen, og dermed tilfeldigvis være forfremmet til å ha stor forbokstav. Men hvordan skal en datamaskin kunne se forskjellen på `Liv' og `liv' først i en setning?

"Men det gjør jeg da så sjelden, det kan jeg da leve med, det kan da ikke være noe stort problem!" sier Mr. Newbie. Ja, jeg kan også leve med det, det er ikke noe stort problem for meg at jeg ved søk etter `Liv' av og til vil få treff på `liv'. Men jeg innser at andre mennesker kan ha andre behov og rutiner enn meg. Kanksje det er viktig for de som praktiserer denne skrivemåten å kunne skille mellom jentenavnet `Liv' eller en forekomst av substantivet `liv' først i en setning. Gjerne for meg. Jeg ser at det tilfører skriften en ny opplysning, det høyner kvaliteten på informasjonen, og letter dermed bruken av teksten i videre informasjonsbehandling. Jeg ser også at de som praktiserer skrivemåten (2) utvetydiggjør forskjellen mellom et punktum etter setningsstopp og et punktum etter forkortelse ved å introdusere nye setninger med enten et avsnittsstart eller med to mellomromstegn. Helt i orden. Hvis skribenten har behov for rutiner som må skille mellom `Liv' og `liv', så la han eller henne få lov å tilrettelegge for det.

"Men det ser jo så stygt ut! Det er jo mye penere å starte setninger med stor forbokstav!" fortsetter nybegynneren. Ja, det er jeg faktisk enig med nybegynneren i. Men kanskje jeg bare er tradisjonell. Dette er Usenet, et elektronisk meduim. Teksten på skjermen min ser ikke ut som i boka hjemme allikevel. Personlig har jeg lys tekst på mørk bakgrunn på skjermen min, og skriften er skrevet med fast tegnbredde uten seriffer. Jeg hadde synes det var forferdelig om jeg måtte lese en bok med dette utseende, men på datamaskinen trives jeg med det. Og når først alle andre regler for utseende av skrift er brutt, hvorfor skal jeg insistere på den lille, visuelle forskjellen som oppstår ved at man starter en setning med stor forbokstav? Jeg skjønner jo hva de mener? Og de som gjør det, har attpåtil tenkt gjennom situasjonen og har en god begrunnelse for valget sitt.

"Betyr det at det er fritt fram for alle å skrive som de vil da, med skrivefeil og slurvete grammatikk, når det først er tillatt å starte setninger med liten bokstav? Utseende spiller liksom ingen rolle så lenge folk forstår hva jeg skriver?" undrer ferskingen. Nei, slik er det ikke. De som velger å starte setninger med liten bokstav, gjør det med en hensikt, ikke som en følge av slurv eller latskap. Du må ha en grunn til å avvike fra regulære rettskrivingsnormer for at det skal bli akseptert. Å ha dysleksi er en akseptert grunn for skrivefeil. Hvis du derimot ikke gidder konsentrere deg når du formulerer deg og hakker ut hjernedøde setninger med grufull ortografi, mangelfull grammatikk og/eller vilkårlig bruk av små eller store bokstaver, må du regne med at det vil bli påpekt. Dovenskap har aldri vært en akseptert grunn til å fravike normer, hverken på Usenet eller i det virkelige liv.

De som måtte ha lest artikler jeg selv har postet på Usenet, vil se at jeg benytter meg av vanlig form, med stor forbokstav først i setninger, utgave (3) over. Jeg gjør det fordi jeg trives med det og synes det er penest. Jeg ønsker ikke å benytte meg av skrivemåten (2) selv, men det er det heller ingen som forsøker å få meg til å gjøre. De lar meg i fred med min tradisjonelle, estetisk begrunnede skrivemåte med redusert informasjonskvalitet, mens jeg lar dem i fred med sin uskjønne, søkbare skrivemåte. Alle er glade og fornøyde.

Skrivmåtene (4) og (5), derimot, er bare dumme. De er stygge uten å tilføre noen informasjonskvalitet som kompenserer for utseendet. Å sammenligne disse med skrivemåte (2) viser bare at man ikke klarer å skille informasjonsinnhold fra utseende. Jeg er sikker på at de som måtte foreta en slik sammenligning er tilbøyelige til å ha en heslig, glorete, intetsigende hjemmeside med et utall fontstørrelser og -farger samt en masse prangende, unyttig og smakløs grafikk. Med frames og en hærskare trykknapper.

*sukk* så lei jeg er av diskusjoner om små bokstaver først i setninger.

stian